Kom mai, du skjønne

Nå er jeg snart klar for glade maidager!
I år ble det nye bunadsko også.
De gamle har jeg rett og slett marsjert hælene av.
Siden jeg spiller i korps, spiller vi også i russetoget 17.mai.
Da får vi lov å bruke finstasen i stedet for uniform.
Ergo --> det går hardt ut over bunadskoene...

Det er så deilig å se at det våres. Nå kommer våren for fullt.
Plutselig er det over 10 varmegrader om natta,
elva går flomstor og løvet spretter.
HERLIG!Akkurat nå regner det litt ute, men jeg tok en tur ut likevel.
Grasløken står med store knopper,
fiolen har spredd seg rundt omkring,
det grønes i bjørkene -

og jeg har vært ute og kjøpt frø og blomsterløk.


Kom mai du skjønne milde, gjør skogen atter grønn,
og la ved bekk og kilde, fiolen blomstre skjønn.
Hvor ville jeg dog gjerne, at jeg igjen deg så.
Akk – kjære mai hvor gjerne gadd jeg i marken gå.

Om vin’tern kan man have så mangt et tidsfordriv,
man kan i snøen trave, åja, et lystig liv.
Men når seg lerker svinge, mot sky med liflig slag
på engen om å springe, det er en annen sak.

Kom derfor mai du milde, gjør skogen atter grønn,
og la ved bekk og kilde, fiolen blomstre skjønn.
Hvor ville jeg dog gjerne, at jeg igjen deg så.
Akk – kjære mai hvor gjerne gadd jeg i marken gå.

Svartruss

Tenk at jeg har RUSS i huset... (veslegutten min...)
Noen hevder at svartruss ikke er "ordentlig" russ, men "piratruss".
Men jeg får faktisk mer og mer sansen for yrkesfaglig utdanning.
Sønnen min er nå ferdig med grunnkurs elektro og vk1 varme- og kuldeteknikk. Han blir lærling fra høsten, og har allerede fått lærlingeplass. Så etter to år - og forhåpentligvis fagbrev, så kan han selv velge om han vil ta påbyggingsår for videre utdannelse eller ei. Mulighetene er uendelig mange...

Jeg ønsker i alle fall all russ -
både røde, blå og svarte (og noen grønne og rosa)
lykke til med feiring og eksamener nå i mai!
De har fortjent å ha det litt moro.
Vi har masse flott ungdom i Norge, og kun noen få av de lager bråk og kvalme.

P.S. i dag har det kommet små lysegrønne museører på bjørkene her! HERLIG!

Gode kollegaer er godt å ha

I dag ble jeg rørt...

En god kollega gav meg disse nydelige rosene.
...fordi jeg hadde fortjent de, sa hun,
med et stort smil før hun syklet hjem.
Tusen takk for at jeg har en så SNILL arbeidskollega!

Ukeresymé for uke 16

Det er travle tider, og det er faktisk blitt VÅR.
Blåveisen blomstrer så fint bak i hagen vår.

Ellers har vi denne uka fått laget ferdig innbydelsene
til fjortisens konfirmasjon.

Jeg har vært på personalseminar på Fokhol økologiske gård .

Der var det også en vikingegravhaug:

OG....jeg har også vært så heldig å få pakke i posten, og det har gubben også!
Jeg har fått pakke fra Veslehuset
Pakka var kjempefint innpakket, og innholdet var et "velkommen"-skilt og skiltet som dere ser nedenfor. Det førstnevnte ble vunnet av en heldig vinner på skolemusikkens basar i går, det andre skal jeg pryde min egen heim med.

Gubben fikk overraskende pakke i posten han også.
Han fikk takke-pakke fra fadderene mine fordi han har reparert ei parafinlampe for dem. Vottene er strikket gammeldags tvebånd-strikking - noe som dessverre ikke mange kan å strikke lenger. Heldiggrisen!

Ellers har vi hatt ei knallfin helg alle sammen - nesten.... Stakkars sønnen min har lidd seg gjennom den med streptokokker og halsbetennelse. DET er ikke no'godt!

Ha ei god - aktiv - uke alle sammen.
Det er spådd sol her i morra også.
Da er det rakedugnad for fotballjentene......

P.S. Det er lenge siden jeg har lagt igjen noen kommentarer hos dere, men jeg har det så travelt om dagen. Skal snart ta ei runde hos dere igjen.

Perspektiv

En dag tok faren til en rik og velstående familie sønnen med seg på en tur ut på landet med den hensikt å vise ham hvordan fattigfolk levde.

De bodde noen dager på en gård hos en familie som måtte ansees for å være svært fattige.
På turen hjem spurte faren sønnen, ”Hvordan likte du turen?” ”Det var kjempeflott far.””Så du nå hvordan fattigfolk lever” spurte faren. ”Å ja” svarte sønnen.
”Så si meg, hva lærte du av denne turen?” spurte faren.

Sønnen svarte da:
”Jeg så at vi har en hund og de hadde fire.
Vi har et badebasseng som rekker bort til midten av hagen vår mens de har en endeløs elv.
Vi har importerte små lanterner i hagen vår, mens de har en hel stjernehimmel om natten.
Gårdsrommet foran huset vårt når frem til inngangsporten mens deres strakte seg helt til horisonten
Vi har et lite stykke land å bo på, de hadde marker som strakte seg bortenfor synsranden.Vi har tjenere til å servere oss, mens de serverte andre.
Vi må kjøpe maten vår, de høster sin egen.
Vi har høye murer rundt eiendommen vår for å beskytte oss, mens de har venner som beskytter dem.”

Guttens far var helt målløs.
Så la sønnen til: ”Takk far fordi du viste meg hvor fattige vi er”.

Er ikke perspektiv en vidunderlig ting?
Det får deg til å undres på hva som ville hende hvis vi alle takket for alt som vi har istedenfor å bekymre oss for det som vi ikke har. Sett pris på hver enkelt ting som du har, spesielt venner!

Livet er kort. Venner kan vi aldri få for mange av.

(Denne historien dumpet inn i innboksen min på jobb idag. Ikke alt en får der er verdt å sende videre, men denne synes jeg var litt fin - og fin å dele med mine Bloggvenner!)

"Stuttbent"

Det er ikke greit å være kortbeint - eller kort i det hele tatt... Jeg er 157 cm på strømpelesten, og det å kjøpe bukser kan noen ganger være en tålmodighetsprøve. Det er ikke veldig mye som passer mine korte bein!

Blant annet derfor så fikk jeg da min Pfaff i 40-årsgave av mine venner...for å kunne sy opp buksene mine.... I dag har jeg tatt meg sammen, klippet av endel cm og sydd OPP.
En kjedelig, men høyst nødvendig jobb her i huset altså.
Kjøpmannsdisken min er også ferdig. Med lys panellakk og nye knotter ble det adskillig finere enn den var. Fornøyd :)

Jeg narra i alle fall gubben... hehe

I går tok jeg på meg 1.april-skjoldet mitt og beholdt det på hele dagen. Det fikk faktisk veldig bra. På tur til høgskola så jeg plutselig UPs laserkontroll, og fikk hjertet i halsen, ble svett, så på speedometeret, svetta og jublet når jeg ikke ble vinket inn. Jeg kjørte nemlig litt for fort, men heldigvis ikke fort nok!
Lettere skjelven ringte jeg gubben og "varslet" siden han også skulle samme veg senere. Han spurte da selvsagt om jeg ble stoppet, og klart - det ble jeg jo - jeg som aldri klarer å holde fartsgrensa... Spakt spurte han hvor fort jeg hadde kjørt, og hvor mye dette da ville koste. Jeg la ut og koste meg veldig en liten stund. MEN jeg er elendig til å lyve, så jeg måtte le - og si de, for meg, gledelige ordene. DU HAR BLITT NARRA!! HEHE

Herlig følelse egentlig....