Å være fjortis byr på noen utfordringer - både for fjortisen sjøl og ikke minst for oss foreldre.
MEN guri malla så stolt jeg er av min fjortis! Hun står på som bare det - og er ei kjempejente.
Jeg er redd jeg er alt for lite flink til å gi ros i hverdagen. Må skjerpe meg der!
Å gi ros er også en glede i hverdagen.
...for den som mottar rosen,
...for den som mottar rosen,
men kanskje mest for den som gir den.
(Kanskje denne bloggen min hjelper meg med det også?)
4 kommentarer:
Så gøy aPe.... det der tok ikke lang tid. Tenkte jeg skulle skrive kommentar i helga, men vips så var helga over..... og her kommer det jo innlegg som perler på en snor. *smil* Koselig det. Det er lett å glemme og gi ros, men du store min hvor godt det er å få ros. Du får huske å gi ros til din flotte datter. Hun kan du være stolt av!Hils henne og si gratulerer som fjortis fra meg.... hjelp.... synes ikke det er lenge siden hun satt der på første skoledag.... sikkert spent elev, men læreren var veeeeldig spent iallefall:o)
Hei hei, og velkommen inn i blogg verdenen:o)
Det er så sant det du skriver om ros, me kan nok vere flinkare til det, ja.
Ha ein finfin kveld/natt:)
Heisann og gratulerer med ny blogg. Jeg ramlet over den på en surferunde og syntes diktet øverst var veldig fint. Det er så sant, vi må leve i nuet og ikke alltid hige etter ting vi ikke trenger.
Hilsen Hobbygåsa
Vakkert dikt du har:) Ja å være fjortis er underlig synes jeg å huske.. Men ros er alltid godt å få det, også for en fjortis:)
Legg inn en kommentar