Vinter og snø..

I helga var vi på "slutten-på-juleferien-tur" til Østerdalen.
Mye elg etter vegen, og vi redda oss akkurat unna
elgpåkjørsel både på tur opp og hjem.
Huffamei - veeldig nære var det....
I Østerdalen var det mye snø.
Fint for gubben at svigermor har "noe med motor på",
for alt som durer er gøy...Den gode, gamle rattkjelken ble prøvd -
og etter noen ruststriper i snøen, kjørte vi fort nedover bakken...
Det gamle grishuset er sjarmerende, synes jeg.
Svigermor hadde "utegris" noen somre,
disse gikk ut og inn av dette huset som de ville...
Nå er huset vasket og rommer ved til røyking av fisk.
Fant dette diktet, som jeg synes passer perfekt akkurat nå:
Det var den dagen da verden var min!
Jeg tuslet rundt - syntes naturen var fin.
Snøen lavet ned fra himmelen -
ville telle snekornene i vrimmelen.
***
Stillheten var så lett å høre,
alene var det enkelt å låne vekk øret,
til naturens fantastiske spill uten lydsendte toner inn i hodet -
det var en fryd!
***
Tonene hadde en beroligende klang,jeg gikk mellom trærne -
syntes å høre vakker sang.
Snøen dempet lyden av mine skritt,
sporene satt igjen, men bare litt.
Snart var de gjemt under nysnø skal du vite,
jeg gikk hjem gjennom skogen uten å slite.
Av Laila Vistnes
***